torsdag 11. mars 2021

Om Aage Irgens' verkshistorie i A-magasinet 23. august 1930

I ein artikkel skrive for A-magasinet i 1930 fortel Aage Irgens om Lesjaverket. Han er truleg Aage Henrik Irgens (1882-1975), økonom og bankmann og ein kjent slektshistorikar. Han har skrive fleire artiklar i Norsk slektshistorisk tiddskrift, kjente tydelegvis Holmboes Anmerkninger og må nok reknast som ein påliteleg historikar.

Han er så langt eg kan sjå (av boka Oplysninger om slegten Irgens fra Røros) ikkje direkte etterkomar av Irgensane som var i Lesja, men han har nok hatt god kunnskap om Lesja og jernverket og skriv rosande både om folket og kommunen.


Det eg tenkte å drøfte her, er nokre utsegner han har i artikkelen om tilhøve ved verket. På første sida venstre spalte skriv han "Masovndriften foregikk til å begynne med på nordsiden av vannskillet, altså ved Rauma". Det har eg førebels ikkje funne nemnt i beskrivande kjelder frå den tida verket var i drift, men eg var på synfaring ved Håmårfossen midt på 1980-talet i lag med Ingvald Brudeli (1902-1987). Han hadde vore brukar på Håmåren og hadde sett mange spor etter drifta ved Håmårfossen, og meinte det måtte ha vore ein håmår der. Det kan nok stemme, men eg kan ikkje forstå at det kan ha vore før anlegget i austenden av vatnet vart oppbygd.

Vidare: "Senere bestemte eierne sig til å demme op myren på begge sider av vannskillet for derved å opnå tilstrekkelig vannføring mot syd gjennem Lågen". Der vart altså "det nye anlegg istandbrakt". Eg kan ikkje forstå anna enn at det Irgens her skriv om må bygge på ei form for tradisjon, som det ikkje kan leggast vekt på. Eg kjem nok tilbake til dette ved eit seinare høve.

På side 7 skriv han om "de synlige spor" om "en nedfallen masovn" og "levninger av vannfallshjul og turbiner som drev blåsebelgene og stangjernshammeren". Bakgrunnbildet her på bloggen (Wilse 1919) er dessverre frå ein vinkel slik at ev. restar etter vasshjulet nok må ha lege bak masomnen. Men det er eigentleg litt merkeleg at ingen andre beskrivingar eg har hatt tilgang til nemnet slike "synlege spor" for knapt hundre år sidan.

Men ut frå det han skriv sist på om tomta etter kyrkja, må ein tru han hadde vore på synfaring. Verkseigarane skal altså ha vore gravlagt under koret i kyrkja medan ho stod ved verket. Ei gravplate var framleis synleg, med teksten:


Brit Pålsdotter var nok kona til Tore Olsson frå Bottem og Mølme, som kjøpte Verket i 1812 (bygdeboka side 577). Ho kom frå Millom Morke. Så vidt eg kan sjå er ikkje dødsfallet ført i kyrkjeboka, men det vart halde skifte etter ho 19. juni 1819.

Kommenter gjerne!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Om sagskurden på Stuguflott-saga (seinare Brøstsaga) i 1726

Det er e i stund sida eg har hatt høve til å sjå meir på verkshistoria nå. Men så fekk eg for ei tid sidan primærkjelda til informasjonen om...